0 Livet som tvillingmamma - del 2

Ettersom jeg har ammet to barn tidligere, var jeg klar for amming denne gangen også. Ville så gjerne få oppleve den nærheten og kosen ammingen medfører. Men da vi fikk vite at jeg bar påd to mageboere ble jeg litt "redd" for at jeg ikke skulle klare å amme. Jeg visste jo ikke om jeg har nok melk til to småtroll. 

Da vi kom på sykehuset ble jeg pushet til å pumpe etter hvert ammemåltid. Det var litt slitsomt, og jeg likte det ikke der og da. Men nå er jeg veldig takknemlig for at jeg gjorde det. Det fikk produksjonen fort opp og guttene la veldig fint på seg:-) 

Etter at vi kom hjem ble det mange timer med amming, og jeg brukte litt tid på å finne ut hva som fungerte for meg og oss. Jeg endte opp med å stortsett amme guttene en og en på dagtid, og så dobbelamme om kvelden/natta og hvis vi har det travelt. For å få til dobbelammingen bruker jeg tvillingammepute. Den heter My Breast Friend. Anbefales virkelig. Jeg kjøpte den brukt på finn.no. 

2 Ammebekreftelse

Det er med blandede følelser jeg konstaterer at det kun er 2 dager igjen til jeg skal tilbake til arbeidslivet. Da skal minstejenta kose seg hjemme sammen pappaen. Det kommer til å bli en enorm overgang for meg, som har vært hjemme med henne så lenge, og som har kost meg så enormt sammen med henne hver dag.
Selvom hun nå nærmer seg 11 mnd, er hun fremdeles avhengig av mammas pupp. Hun får morsmelk 3 ganger daglig, men dette driver vi å reduserer nå, noe hun ikke er veldig begeistrert for.

Jeg tror nok at ammingen gjør det ekstra "vanskelig" for meg å innse at min tid hjemme sammen med henne snart er over. Ammingen har blitt en kosestund for oss som jeg ikke har lyst til å gi slipp på. Og heldigvis skal vi fortsette med det om morgen og kveld, selvom jeg begynner å jobbe.

Som ammende arbeidende mamma, har du rett til å få ammefri. Det var i den anledning at jeg var på helsestasjonen i dag og fikk en såkalt ammebekreftelse. En bekreftelse på at jeg ammer. Det virker litt rart å levere en lapp til sjefen, hvor helsesøster har skrevet under på at jeg ammer min datter. Men hvis det er det som skal til så gjør jeg det med glede :)

Foto: koratmember freedigitalphotos.net

0 Barseltiden flyr av sted

Hentet fra freedigitalphotos.net

Nå har jeg gått hjemme i barselpermisjon i 5,5 måned og syns barseltiden går utrolig fort. Skremmende fort egentig. Det høres kanskje litt klisje ut, men det er sant når man sier til nybakte foreldre at de skal nyte den første tiden, men det er sant. Den første tiden er helt fantastisk, og må virkelig nytes. Selv merker jeg at jeg har klart å nyte den aller første tiden med minste jenta mer enn jeg klarte å nyte den første tiden sammen med eldste jenta. Det er flere årsaker til det.

For det første var ikke ammingen like fremmed og vanskelig som sist gang. Jeg har klart å kose meg mer med den minste jenta og ammingen. Med eldste jenta ble det mer stress og jeg følte vel ikke helt at jeg mestret ammingen, dermed likte jeg ikke å amme offentlig eller mens det var andre til stede.

I tillegg er jeg veldig heldig som har 4 naboer som også er hjemme i barselpermisjon samtidig som meg. Siden tidlig i år, har vi gått trilletur omtrent daglig, itillegg til å møtes hjemme hos hverandre. Det er utrolig koselig å ha andre i samme situasjon som man kan tilbringe litt tid sammen med og diskutere temaer som opptar barseldamer. Utenom naboene er jeg også med i en barselgruppe som møtes sånn innimellom.

Grunnen til at jeg kom til å tenke litt på at barseltiden går fort er at veslefrøkna er blitt veldig nysgjerrig på alt rundt seg, og skal helst ha med seg alt som skjer. Dermed er det vanskelig å få til den kosestunden ammingen var i starten. Nå må vi nesten gjemme oss på soverommet hver gang hun skal ha litt mat for at vi skal få det til. Samtidig har hun begynt å få grøt til to måltider om dagen, og noen smaksprøver av frukt og grønt. Hun begynner helt klart å bli "stor" nå.

Disse små vokser utrolig fort. Det er ikke annet å gjøre enn å kose seg med dem mens man er hjemme og nyte tiden som best man kan!

0 Nybakte foreldre og bekymringer

Oppmuntring fra min kjære

Som nybakte foreldre bekymrer man seg mye, selv om man har vært gjennom det tidligere. Vi har iallefall fått føle på det å være bekymret for den lille og om hun legger nok på seg. I starten mister de små 10% av fødselsvekten sin, men legger på seg igjen i løpet av de første 1-2 ukene. Den lille frøkna vår ble veid to ganger etter fødselen, og begge gangene hadde hun gått ned i vekt, til tross for iherdig amming. Det var litt sårt og vanskelig. Det får en mamma til å tenke på om hun gjør en god nok jobb med ammingen. Men etter å ha vært på en sjekk på barselavdelingen søndag kveld, fikk vi se at all ammingen hadde gitt resultater. Den lille jenta vår legger nå på seg!

Men vi hadde ikke før blitt kvitt den bekymringen, før en annen meldte seg.. Nå har hun begynt å surre med ammingen, og mammaen har stortsett sittet med "matfatet" klart i hele dag. Det tar på, og tærer på kreftene. Derfor er det ufattelig deilig å ha en mann som har tatt seg en ekstra uke med fri nå, og som er så oppmuntrende som han er. I dag kom han hjem med de nydelige rosene! Elsker deg mannen min!