0 Dans og lek

Da har eldstejenta vår vært på sin første fritidsaktivitet. Det ble Dans og lek for 3-5 åringer. Vi har snakket mye om det i det siste for å forberede henne litt på hva som skal skje. Og hun har vært veldig positiv. Hun har gledet seg veldig.

I og med at hun er av den litt sjenerte sorten, meldte vi henne på kurs sammen med en god venninne. Og det var nok lurt. Det er jo alltid litt lettere å møte det ukjente når man har en sammen med seg som man kjenner.

De to jentene så lenge ut til å takle denne nye situasjonen utrolig bra. Noen litt nervøer blikk på mammaene sine ble det men de holdt seg sammen med andre barna og danset litt forsiktig sammen med dem. Men halvveis ut i dansingen skar det seg og frøkna vår ville absolutt ikke danse mer. "JEG VIL HJEM!" var klar tale fra henne. Men jeg klarte å overtale henne til å sitte å se på de andre danse resten av tiden.

Hun er som sagt forsiktig av seg og jeg skjønner veldig godt at det ikke er lett å skulle danse sammen med mange ukjente barn og med mange ukjente voksne som står å ser på. Jeg kjenner meg igjen, for å si det sånn. Jeg har hatt noen sånne opplevelser selv også. Det er ikke lett å ha veldig lyst, men ikke tørre. Jeg vil så gjerne hjelpe henne til å bli sterkere og tøffere, så hun skal slippe å være så usikker i slike situasjoner. Min teori er å la henne få prøve noen mandager til, og se hva som skjer. Jeg tror vi får ta en rolig start, hvor jeg evt danser sammen med henne i starten og heller trekker meg mer og mer tilbake etterhvert. Men jeg vet jo ikke om dette er den rette oppskriften på å lykkes :p En ting er sikkert og det er at hvis hun (etter et par mandager til) ikke vil så skal hun ikke tvinges. Det fører ikke noe godt med seg.

Vi har en uke på oss til neste gang hun skal tilbake på dansekurs, dvs at vi har en uke på å bearbeide inntrykkene hennes og innstillingen til dansing. Her blir det oppmuntring på høyt nivå ;)

Foto: "Ballerinas" av sattva fra FreeDigitalPhotos.net