Nå har jeg vært ute i arbeidslivet i snart 1 uke, og det merkes. Når sant skal sies, så er jeg sliten. Jeg har vært vant til å stå opp tidlig, pga ammingen, men jeg har ikke vært vant til det stresset med å komme meg ut døra om morgenen. Det vil si, det har jo vært litt stress å få kledd begge ungene for å komme seg i barnehagen og levere eldstejenta. Men forskjellen nå er vel at jeg må ta morgenstellet litt mer alvorlig nå enn da. Det nytter jo ikke å stille opp på jobb i joggebukse og uflidd hår! Til gjengjeld slipper jeg jo å tenke på andre enn meg selv om morgenen nå da, og det er jo luksus :)
En annen faktor som er uvant nå er at jeg må rekke toget og rekke tbanen. Det medfører en del stress. Og det blir stress sammen med en hel del andre pendlere. Merker at jeg er litt ute av trening når det gjelder å stå som sild i tønne på toget, eller kjempe om plassen for å komme av tbanen. Det er faktisk noe som irriterer meg. Det er hengt opp plakater på tbanene som oppfordrer alle til å slippe dem som skal av tbanen, av først FØR man går på selv. Men dette er det mange som ikke har fått med seg!
Jaja, jeg blir vel vant til dette også etterhvert :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar