Da vi kjørte ombord i båten ble vi plassert helt inntil en vegg, slik at min kjære mann, såvidt kom seg ut av bilen. Veslefrøkna måtte vi ta ut av bilen på andre siden, siden vi ikke kunne åpne døra helt. Siden veslefrøkna ikke er mer enn 7mnd og dette var en tur på over 8 timer, må vi ha med oss vogn til henne. Det var såvidt vi fikk den ut av bilen siden bilen bak ble kommandert til å parkere helt oppi oss. Og siden det var VELDIG trangt mellom bilene var det såvidt at vi klarte å få trillet vogna inn i båten. Det gikk takket være at det ikke var kommet noen biler og parkert ved siden av oss. Da ankomsttiden nærmet seg gikk vi ned i bilen i god tid. Og det var nok lurt, for det var et sørgelig syn som møtte oss der.. Da var dekket fullt av biler og det var så trangt at det var utfordrende å få hele familien inn i bilen. For ikke å snakke om å få vogna bort til bilen! Vi måtte snike jentene inn i bilen med hodene først, og fikk spvidt festet dem på skikkelig vis. Ved passasjersetet fremme var det ikke mulig å komme seg inn, så jeg måtte smyge meg inn via førersetet. Da barna var på plass i bilen kom den største utfordringen; å få vogna frem til bilen. Det var nemlig ikke mulig å trille den mellom bilene. Den måtte demonteres og bæres i deler frem til bilen. Godt jeg har en mann som er så sterk!
Det endte jo bra, vi fikk alt og alle inn i bilen og kom oss av båten, men aldri om jeg gjør det igjen! Det er helt uholdbart at det skal være slik at man såvidt kommer seg inn i bilen. Hadde vi ikke hatt unger med oss hadde det gått bedre. Hva skulle vi gjort hvis det oppstod en nødssituasjon mens vi satt inni bilen? Vi hadde ikke hatt sjans til å komme oss ut. Jeg har et forslag; skaff større parkeringsplasser, eller pass iallefall på at småbarnsfamilier får parkere et sted hvor det er plass til å få alle sammen inn i bilen uten å måtte lage bulker i nabobilene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar