I dag tikket det inn en sms på telefonen min fra SOS-barnebyer om at de jobber med å pakke sammen mapper og informasjon om faddebarn. Samtidig så jeg på facebook sidene deres at hele 800kg med sånne mapper ble sendt i går. Det er jo helt fantastisk! Og for en jobb de gjør med å foreberde det og informere nye faddere. Jeg begynte å glede meg til vår mappe skal komme i posten, men skjønte at dette kunne ta tid.
Da jeg åpnet posten litt senere, fikk jeg meg en overraskelse. Der lå faktisk mappa vår! Og vi har fått vårt fadderbarn! Det var med spent hånd jeg åpnet brevet. Vårt fadderbarn er ei søt, blid jente på 3 år fra Afrika. Jeg gleder meg til å få bli kjent med henne, og hjelpe henne fremover.
Sammen med presentasjonen av jenta kom det også en del informasjon rundt det å være fadder. Det er en del vi må tenke på som jeg ikke hadde vært klar over dersom det ikke ble informert om det i brevet. Vi må feks passe litt på hva vi sender av bilder og hva vi skriver om i brevene, pga kulturforskjeller. Men jeg gleder meg til å sende et brev og fortelle om oss, og kanskje legge ved en tegning fra jentene. Det blir nok sendt et brev herifra ganske fort :)
