2 Barnehagestart

Veslejenta vår nærmer seg 1 år, mammaen er ute i jobb igjen. Det betyr at det er på tide å begynne i barnehagen (selvom pappaen er hjemme litt til). I dag var dag nr to i tilvenningsprosessen, og både mammaen og pappaen var med i barnehagen. Vi var der sammen med henne en liten stund før vi forlot henne sammen med de ansatte i et par timer. Det gikk veldig bra. Noe grining ble det, men det hadde visst gått bra etterpå. Spiste godt gjorde hun også, så det er tydelig at hun trivdes.

Foto: Freedigitalphotos.net

Men det var ikke noe stas å være mamma i dag. Jeg hadde ikke trodd at det skulle gå så innpå meg denne gangen, i og med at jeg har vært igjennom dette med størstejenta tidligere. Men så feil kan jeg ta. Helt siden jeg innså at barnehagestarten nærmet seg (les lørdag), har jeg hatt en  litt vond klump i magen. Det er ikke noe moro å gå fra jenta si som skriker, og ikke kunne ta henne opp for å trøste! Det er også litt rart å skulle la henne være igjen sammen med fremmede mennesker som hverken vi eller hun kjenner. "Hun er jo så liten enda" er tanken som slår meg. Båndene mellom mor og datter er jammen sterkere enn man kan tenke seg. Merker at jeg satte mer pris på kosestundene vi hadde i ettermiddag/kveld.

Men dette er nok verst for mammaen! Hun kommer til å storkose seg sammen med de andre barna. Og så er det vel bare å innse at hun også blir stor jente en dag ;)