0 Baby blues

Da er det litt over 1 uke siden vi kom hjem med vårt nye familiemedlem. Det har vært en flott tid med julefeiring og kos. Men det er ikke til å komme utenom at det er mange tanker, følelser og usikkerhet rundt det å få barn. De første dagene levde vi i en lykkerus. Alt var bare bra: storesøster koste seg med lillesøster og var blid å glad, ammingen gikk over all forventning, og lille gullet sov godt om natta. (Sove godt om natta gjør hun fremdeles) :-) Vi hadde ingen bekymringer, alt var bare fryd og gammen.

Men så har det snudd litt. Barseltårene og bekymringene har inntatt mammaen. Det hele startet vel egentlig etter at vi var på sykehuset for å ta en følling-test og veie, tidligere denne uka. Da fikk vi beskjed om at frøkna ikke har kommet opp i fødselsvekta si igjen enda, men vi tenkte som så at hun nå var på vei oppover i vekt. Så hadde vi hjemmebesøk av helsesøster i dag. Hun veide lille gullet vårt og da fikk vi beskjed om at hun faktisk ikke har lagt på seg de siste dagene heller, tvert i mot har hun tatt av enda litt mer. Dette skulle jeg ikke bekymre meg for i følge helsesøster, men det er lettere sagt enn gjort! Etter besøket har jeg vel ikke klart å tenke på så mye annet. Dermed er bekymringene tilbake og barseltårene har kommet for fullt.

Når barseltårene renner for fullt og alt ser litt mørkt ut, er det fantastisk å ha en så god mann som jeg har! Han stiller opp og hjelper til som best han kan. Han klarer på et helt spesielt vis å oppmuntre og trøste meg uansett hvordan humøret er. Etter å ha vært på butikken i dag kom han hjem med Cola på glassflaske til meg. Det hjalp bra på humøret. Det viser bare at han bryr seg om meg og ønsker at jeg skal ha det bra. Jeg kan ikke si annet enn at han er verdens beste!