Eldstejenta vår har vokst mye det siste året, og dermed er det ingen av ullbuksene som passer lenger. Dette oppdaget jeg i vinter/vår, og bestemte meg for å gjøre noe med det. Jeg kjøpte derfor en veldig kul oppskrift med garn fra Garnstudio. Jeg bestemte meg for å strikke like bukser til begge jentene. Men så har strikketøyet bare blitt liggende nå i sommer. Er liksom ikke i strikkehumør om sommeren. Så nå er det fare for at buksene kanskje ikke passer likevel. Da jeg strikket det første beinet på den største buksa så jeg at den ble altfor kort. Dermed improviserte jeg litt og la til ca 5cm slik at den skal være lang nok.
Så begynte jeg på det andre beinet, og var veldig fornøyd med meg selv. Etter at alle økninger var gjort og jeg var ferdig, i følge oppskriften, konsentrerte jeg meg intenst om å få satt beina sammen. Etter å ha strikket et par omganger, husket jeg plutselig mitt lille stunt med det første beinet. På bildet under kan dere se hva som nå har skjedd...
Jepp, ammetåka tok meg fullstendig, og jeg GLEMTE å måle at beina var like lange!! Så nå må jeg vel prøve å rekke opp igjen litt, slik at jeg får delt disse beina igjen og laget den siste foten litt lenger..
God kveld :-)
Hehe, huff! Veslemor fikk et hentesett i gave som var sånn - både ermer og ben. Men skyldes nok at oldemor ikke er så ung lenger :)
SvarSlettJeg hater det når strikkingen ikke går som den skal, verste jeg vet er å rakne opp igjen. Skjer liksom noe negativt med motivasjonen da. Lykke til videre iallefall. Blir nok kule bukser til slutt! ;)
Hehe, det er ikke så lett når man ikke klarer å se rett ;-)
SvarSlettJa å rekke opp igjen er noe ordentlig kjedelige greier. Jeg brukte ganske mye tid på det i går kveld, men jeg har nå klart å dele beina fra hverandre , så da er det bare å fortsette å strikke :-)
He, he! Morsomt å se at andre også kan være litt ukonsentrerte av og til.
SvarSlettKjedelig å måtte rekke opp... :-)
Klem